Kraftproduksjon for avfallsforbrenning

Kraftproduksjon for avfallsforbrenning

Kraftproduksjon til avfallsforbrenning er arbeidet med å introdusere, fordøye og innovere avfallsforbrenningsanlegg og utstyr. De siste årene har dioksiner i røykgassen fra forbrenning av kommunalt fast avfall (MSW) vært en vanlig bekymring i verden. Dioksinliknende svært giftige stoffer forårsaker stor skade på miljøet. Effektiv kontroll av generering og spredning av dioksinlignende stoffer er direkte relatert til fremme og anvendelse av avfallsforbrennings- og avfallskraftproduksjonsteknologi. Den molekylære strukturen til dioksin er at ett eller to oksygenatomer forbinder to benzenringer substituert med klor. PCDD (polyklor dibenzo-p-dioksin) er bundet av to oksygenatomer, og PCDD (polyklor dibenzo-p-dioksin) er koblet med ett oksygenatom. Toksisiteten til 2,3,7,8-pcdd var 160 ganger høyere enn for kaliumcyanid.

Arbeidsprinsipp for kraftproduksjon ved avfallsforbrenning:

Kildene til dioksiner i forbrenningsanlegg er petroleumsprodukter og klorert plast, som er forløpere til dioksiner. Hovedformen er forbrenning. Daglig avfall inneholder mye NaCl, KCl og så videre, mens forbrenningen ofte inneholder s element, noe som resulterer i forurensningen. I nærvær av oksygen reagerer det med saltet som inneholder Cl for å danne HCl. HCl reagerer med CuO dannet ved oksidasjon av Cu. Det er funnet at den viktigste katalysatoren for dioksinproduksjon er C-element (med CO som standard).

De viktigste fordelene med kraftproduksjon for avfallsforbrenning er som følger:

Den gassstyrte pyrolyseforbrenningsovnen deler forbrenningsprosessen i to forbrenningskamre. Temperaturen til det første forbrenningskammeret kontrolleres innenfor 700 ℃, slik at søppelet kan dekomponeres ved lav temperatur under betingelse av mangel på oksygen. På dette tidspunktet vil ikke metallelementene som Cu, Fe og Al oksideres, så noen av dem vil ikke bli produsert, noe som vil redusere mengden dioksin kraftig; På samme tid, fordi produksjonen av HCl påvirkes av konsentrasjonen av restoksygen, vil produksjonen av HCl reduseres ved anoksisk forbrenning; Dessuten er det vanskelig å danne et stort antall forbindelser i atmosfæren for selvreduksjon. Fordi den gassstyrte forbrenningsovnen er en fast seng, vil det ikke komme røyk og uforbrent restkarbon inn i det sekundære forbrenningskammeret. De brennbare komponentene i søppelet spaltes til brennbare gasser, som føres inn i det andre brennkammeret med tilstrekkelig oksygen til forbrenning. Temperaturen til det andre forbrenningskammeret er omtrent 1000 ℃ og røyklengden gjør at røykgassen holder seg i mer enn 2S, noe som sikrer fullstendig dekomponering og forbrenning av dioksin og andre giftige organiske gasser ved høy temperatur. I tillegg kan den katalytiske effekten av Cu-, Ni- og Fe-partikler på dannelsen av dioksin unngås ved å bruke posefilter.

Forbrenningsutstyr

MSW-forbrenningsovnen til et MSW-forbrenningskraftverk er en fremadgående, flertrinns mekanisk ristforbrenningsovn laget i Canada. Forbrenningsovnen har blitt brukt på verdens tredje generasjon av cap-teknologi, som effektivt kan redusere de giftige gassene som genereres ved forbrenning.

1. Søppelbøttestruktur

Søppelet fraktes til renseanlegget med bil og helles deretter i søppeldunken. Det nylagrede søppelet kan settes inn i ovnen for forbrenning etter 3 dager. Når søppelet legges i søpla, etter gjæring og drenering av sigevann, kan brennverdien til søppel økes, og søppelet kan lett antennes. I bingen brukes krangrabben til å sende søppelet til beholderen foran ovnen.

2. Riststruktur

Avfallsforbrenningsovnen er en frem- og tilbakegående, foroverskyvende, flertrinns mekanisk ristforbrenningsovn. Forbrenningsovnen er sammensatt av en mater og åtte forbrenningsristenheter, inkludert to-trinns rist i tørkeseksjon, fire-trinns rist i forgasningsforbrenningsseksjon og totrinns rist i utbrenningsseksjon. Temperaturen i forbrenningsovnen bør kontrolleres innenfor 700 ℃. Det utbrente avfallet forlater forbrenningsovnen fra siste rist og faller ned i askebeholderen.

Mater og branndør

Materen skyver søppelet som faller ned i beholderen inn i brennkammeret fra fronten av branndøren gjennom lastestempelet. Materen er kun ansvarlig for fôring, gir ikke forbrenningsluft, og er isolert fra forbrenningsområdet gjennom branndøren. Branndøren forblir lukket når materen trekkes inn. Å lukke branndøren kan skille ovnen fra utsiden og opprettholde undertrykket i ovnen. Samtidig er det temperaturmålepunkter ved inngangen til brennkammeret. Når søppeltemperaturen ved inngangen til forbrenningskammeret er for høy, vil den elektromagnetiske ventilen styre sprøyten som sprøytes etter branndøren for å forhindre at søppelet fra matesjakten antenner søppelet i beholderen når branndøren åpnes.

Forbrenningsrist

Åttetrinns forbrenningsristen er delt inn i to-trinns tørkerister, fire-trinns forgassingsrist og totrinns utbrenningsrist. Det er en hydraulisk impulsdrivanordning under hver rist. 8-trinns skyveanordning (skyveseng) skyver søppelet i en bestemt rekkefølge, slik at søppelet som kommer inn i forbrenningsovnen skyves til neste rist av skyvesengen som er tilpasset hver rist. Det er jevnt fordelte hull på risten, som brukes til å sprøyte primærluft til forbrenning. Primærluften til forbrenning tilføres av primærluftrøret under risten. Under skyveprosessen av risten varmes søppelet opp av varmestrålingen fra brenneren og ovnen, samt primærluften. Fuktigheten fordamper raskt og antennes.

Brennerarrangement

Det er to hovedbrennere i det første brennkammeret, som vist i fig. 2, 17 og 18. Det er et temperaturmålepunkt over forbrenningsristen i forbrenningsovnen. Når forbrenningsovnen startes og forbrenningstemperaturen er lavere enn kravene, tilføres brenneren 17 olje for å støtte forbrenningen. Brenner 18 er plassert ved utløpet av ovnen og brukes til å supplere det uforbrente søppelet. Luften som kreves for brenneren leveres av en felles forbrenningsvifte med fire forbrenningsovner, og luften som kreves for brenneren er den rene luften som inhaleres av atmosfæren. Når forbrenningsviften svikter eller lufttilførselen er utilstrekkelig, tas en del av lufttilførselen fra den tvungne trekkviften av omløpet (som vist i fig. 26) for å forsyne brenneren.

3. Andre kammer røykrør

Hoveddelen av det andre forbrenningskammeret er sylindrisk røykrør, og det er ingen røykgassdødvinkel forårsaket av rør. Hensikten med å sette det andre forbrenningskammeret er å få røykgassen til å holde seg i mer enn 2S under tilstanden 120 ~ 130% av det teoretiske luftvolumet og omtrent 1000 ℃, for å bryte ned den skadelige gassen i ovnen. Det er en hjelpebrenner ved innløpet til det andre brennkammeret. Når systemet oppdager at røykgasstemperaturen ved utløpet av det andre brennkammeret er mindre enn en viss verdi, vil det antennes for supplerende forbrenning. Sekundærluften kommer inn i det sekundære forbrenningskammeret ved innløpet til det sekundære forbrenningskammeret. Det andre brennkammeret har to øvre og nedre uttak som fører til spillvarmekjelen, og det er en hydraulisk drevet ledeplate foran de to uttakene for å kontrollere innløpet av røykgass.

4. Ventilasjonssystem

Hver forbrenningsovn er utstyrt med en tvangsvifte. Viften inhalerer luft fra søppelbassenget, og inhalerer også gassen som lekkes fra den nedre delen av skyvebunnen til det første forbrenningskammeret til utsiden av forbrenningsovnen. Dette arrangementet av lufttilførselskilden er for å sikre at søppelkassen er i en tilstand med mikroundertrykk og unngå gasslekkasje fra søppeldunken. Tilluften kommer inn i spillvarmekjelen, passerer gjennom spillvarmekjelens to-trinns luftforvarmer, og går deretter inn i en stor blandesamling (som vist i fig. 21), og går deretter inn i det første brennkammeret og det andre forbrenningskammeret til forbrenningsovnen som henholdsvis primær- og sekundærluft. Samlerøret kan også ta imot returluften fra omløpet til spillvarmekjelen. Primærluften som forlater samlerøret er videre delt inn i to rør: rør 1 er koblet til tre luftrør for å tilføre luft til 1 ~ 3 rist; Et annet rør 2 er koblet til fem luftrør for å tilføre luft til 4 ~ 8 rist. Primærluften som tilføres risten kan tørke søppelet, avkjøle risten og tilføre luft til forbrenning. Luftmengdereguleringsventilen på rørledning 1 bør justeres i henhold til temperaturen på forbrenningsovnens innløp. Luftmengdereguleringsventilen på rørledning 2 bør justeres i henhold til temperatur og oksygeninnhold i forbrenningsovnen. Luftvolumet til ovnen skal være 70 ~ 80% av det teoretiske luftvolumet. Sekundærluften kommer inn i det sekundære forbrenningskammeret gjennom rørledningen. Den sekundære lufttilførselen er 120 ~ 130 % av den teoretiske lufttilførselen.

5. Askeutslippssystem

Asken som slippes ut fra forbrenningsovnen faller ned i asketanken. Utformingsretningen til to parallelle asketanker er vinkelrett på forbrenningsovnen, og asketankene til fire forbrenningsovner er forbundet horisontalt. Askeutskilleren drevet av hydraulisk trykk (som vist i fig.223) velger å slippe asken ned i en asketank. Et asketransportbånd er anordnet i bunnen av asketanken for å transportere asken som slippes ut fra fire forbrenningsovner til asketanken. Det kreves en viss vannstand i asketanken for å senke asken.

6. Utstyr for røykgassbehandling

Etter at røykgassen er sluppet ut av spillvarmekjelen, går den først inn i den halvtørre skrubberen, der forstøveren brukes til å sprøyte den kokte steinmørtelen fra toppen av tårnet inn i tårnet for å nøytralisere med den sure gassen i tårnet. røykgass, som effektivt kan fjerne HCl, HF og andre gasser. Det er en dyse med aktivt kull på utløpsrøret til scrubberen, og det aktive karbonet brukes til å adsorbere dioksiner/furaner i røykgassen. Etter at røykgassen kommer inn i posefilteret, blir partiklene og tungmetallene i røykgassen adsorbert og fjernet. Til slutt slippes røykgassen ut i atmosfæren fra skorsteinen.